1. Varmebehandlingsmetode: Ulike varmebehandlingsmetoder kan velges i henhold til forskjellige objekter og formål.
Herdet og herdet stål: høytemperaturtempering etter bråkjøling (500-650 grad )
Fjærstål: herdet ved middels temperatur etter bråkjøling (420-520 grad)
Karburert stål: bråkjølt etter karburering og deretter temperert ved lav temperatur (150-250 grad)
Etter at stål med lavt karbon og middels karbon (legert) er bråkjølt til martensitt, med økning i anløpstemperatur, er hovedregelen at styrken avtar, mens plastisiteten og seigheten øker. På grunn av det forskjellige karboninnholdet i stål med lavt og middels karbon, er effekten av tempereringstemperatur på dem forskjellig. Derfor, for å oppnå gode omfattende mekaniske egenskaper, kan følgende tilnærminger tas:
(1) Velg lavkarbon (legert) stål, bråkjølt og herdet ved en lav temperatur under 250 grader for å oppnå lavkarbon martensitt. For å forbedre overflateslitasjemotstanden til denne typen stål, er den eneste måten å øke karboninnholdet i hvert overflatelag på å utføre overflatekarburering, som vanligvis kalles karburisert konstruksjonsstål.
(2) Bruk middels karbonstål med høyt karboninnhold, og etter bråkjøling, utfør høytemperatur (500-650 grad ) herding (den såkalte quenching og tempering behandling), slik at det kan opprettholde tilstrekkelig styrke i kassen av høy plastisitet, vanligvis kalt dette. Klassestål er bråkjølt og herdet stål. Hvis du ønsker å oppnå høy styrke, men heller vil redusere plastisiteten og seigheten, kan lavtemperaturtempering brukes for gullholdig herding og herding med lavt karboninnhold, og det såkalte "ultra-høystyrkestålet" er oppnådd.
(3) Stål med et karboninnhold mellom middels karbon og høyt karbon (som 60, 70 stål) og noen høykarbonstål (som 80, 90 stål), hvis de brukes til å lage fjærer, for å sikre en høy elastisk grense , flytegrense og utmattelsesgrense, middels temperaturtempering etter bråkjøling er tatt i bruk.
(4) Avkarbonisering: refererer til tap av karbon på overflaten av jernholdige metallmaterialer (stål). Det vil være avkarbonisering etter varmebehandling. Litt avkarburering er tillatt. Dybden på avkolningslaget påvirker overflatens hardhet. Jo dypere det avkarbonerte laget er, desto mindre er overflatehardhetsverdien.
Den spesifikke deteksjonen er basert på GB3098.1.
2. Driftsprosess: gløding (pearlite stål)
1. Forvarmingsbehandling: normalisering
Høytemperaturtempering (martensittisk stål)
(1) Formålet med normalisering er å foredle kornene, redusere graden av bånddannelse i strukturen og justere hardheten for å lette bearbeidingen. Etter normalisering har stålet likeakset fine korn.
2. Bråkjøling: Varm opp stålkroppen til ca. 850 grader for bråkjøling. Bråkjølingsmediet kan velges i henhold til størrelsen på stålstykket og herdbarheten til stålet. Vanligvis kan vann eller olje, eller til og med luftkjøling velges. Stål i bråkjølt tilstand har lav plastisitet og høy indre spenning.
3. Tempering:
For å få stålet til å ha høy plastisitet, seighet og passende styrke, herdes stålet ved en høy temperatur på omtrent 400-500 grader. Stålet med større følsomhet for tempereringssprøhet må avkjøles raskt etter herding for å undertrykke forekomsten av tempereringssprøhet.
Hvis delen skal ha spesielt høy styrke, tempereres den ved ca. 200 grader C for å oppnå en middels karbontemperert martensittstruktur.
(2) Fjærstål:
1. Bråkjøling: oljeslukking ved 830-870 grader.
2. Tempering: Tempering utføres ved omtrent 420-520 grad for å oppnå en temperert troostittstruktur.
(3) Karburisert stål:
1. Karburering: en slags kjemisk varmebehandling, som refererer til infiltrasjon av C-element i overflaten av ståldeler i et aktivt medium som inneholder et bestemt kjemisk element ved en viss temperatur. Forvarming (850 grader) Karburering (890 grader) Diffusjon (840 grader) Prosess
2. Bråkjøling: For karbon- og lavlegert karbonisert stål brukes vanligvis direkte bråkjøling eller engangskjøling.
3. Tempering: Tempering ved lav temperatur for å eliminere indre stress og forbedre styrken og seigheten til det karburerte laget.
