I følge statistikken til China Trade Remedy Network i handelsdepartementet, lanserte India 22 handelsmiddelundersøkelser mot Kina i 2023, og ble landet med det største antallet handelsmiddeletterforskninger mot Kina i verden det året. USA og EU ble nummer to og tredje, med henholdsvis 12 og ni saker. I motsetning til dette, i 2023, lanserte Kina bare én handelsmiddelundersøkelse mot andre land og regioner, det vil si at i juli i fjor kunngjorde Kina en antidumpingundersøkelse om import av propionsyre med opprinnelse i USA.
De 22 handelstiltaksundersøkelsene initiert av India mot Kina inkluderer 20 antidumpingsaker, en antisubsidiesak og en beskyttelsessak. Blant dem er de tre beste næringene kjemiske råvarer og produktindustri 10 tilfeller, metallprodukter industri 4 tilfeller, ikke-metallprodukter industri 2 tilfeller. Statistikk viser at i 2023 lanserte andre land og regioner 87 saker mot Kina, de tre beste India, USA og EU med totalt 43 saker, som utgjør 50 % av dem. Blant dem sto India for en fjerdedel med 22 saker, og ble det landet som startet flest handelsrettslige etterforskninger mot Kina. På slutten av fjoråret nevnte Shanghai Pudong International Chamber of Commerce i "Dynamic Briefing on International Trade Remedy Rules" at Indias innenlandske handelsproteksjonismestyrker er dypt forankret, og det lanserer ofte handelsfriksjoner og handelsavhjelpende tiltak i utlandet. Siden 2014 har antallet handelsrettslige saker som er anlagt i India, bare nest etter USA i verden. Spesielt de siste årene, med det økende handelsunderskuddet mellom Kina og India, har Indias handelsfriksjon med Kina blitt stadig sterkere. Først i slutten av september 2023 startet India mer enn 10 antidumpingundersøkelser mot Kina på 10 dager.
Data fra China Trade Remedy Information Network viser at Indias handelstiltak mot Kina de siste årene har vært høye og langt foran andre land. Liu Xiaoxue, visedirektør for South Asia Research Center ved Institute of Asia-Pacific and Global Strategy of the Chinese Academy of Social Sciences, sa i et intervju med Global Times at India ikke bare ønsker å reversere det enorme handelsunderskuddet med Kina. i lang tid, men tar også ulike tiltak for å styrke beskyttelsen av innenlandske industrier drevet av det strategiske målet «Make in India». Derfor har det vært et av landene som har gjennomført flest handelsmiddelundersøkelser mot Kina. I 2023 nevnte LAN Jianxue, direktør for Institute of Asia-Pacific Studies ved China Institute of International Studies, i Evolution and Way Out of China-India Relations at Indias drøm om en stormakt i lang tid alltid har vært innhyllet i et sterkt "Kina-kompleks", det vil si at Kina er den nederste referanselinjen for Indias jakt på stormaktsstatus, men også konkurrenten eller overgående stormaktsobjekt, og også den viktigste eksterne årsaken som påvirker dens fremgang. Etter Galavan Valley-hendelsen i juni 2020, led forholdet mellom Kina og India den alvorligste innvirkningen siden normaliseringen av forholdet i 1988, og har vært fast i en tilstand av "stagnasjon og friksjon" i lang tid. Dette var da India begynte å intensivere kunstige tiltak for å hindre normal bilateral handel og investeringer.
Lou Chunhao, administrerende direktør for South Asia Institute of the China Institutes of Contemporary International Relations, skrev 27. desember i fjor at Indias «økonomiske og handelsmessige frikobling» fra Kina er nesten umulig, uansett fra perspektivet til kinesisk-indiske økonomiske og handelsforbindelser eller fra det globale markedet. Han mener at Kinas eksport av varer til India er svært konsentrert, høy verdiskapning, og til og med inntar en absolutt dominerende posisjon innen kommunikasjonsutstyr, råvarer og andre felt. India kan ikke utvikle sin produksjonsindustri uten Kinas forsyningskjede; I tillegg er indianere mer følsomme for prisen på varer, noe som også gjør billige kinesiske varer i India til et ganske marked. Liu Xiaoxue sa også til Global Times-reporteren at det økende handelsvolumet mellom Kina og India nettopp viser at industrikjeden til de to landene er svært tett integrert, noe som gjør at India ikke klarer å oppnå «frakobling» fra Kina på kort sikt. Liu Xiaoxue mener at styrking av det økonomiske og handelsmessige samarbeidet med Kina nettopp er de gunstige betingelsene for å realisere «Make in India», og kan realisere den gjensidige fordelen for de to landene. I møte med Indias hyppige handelsrestriksjoner, påpekte Shanghai Pudong International Chamber of Commerce at i praksis vil det indiske finansdepartementet til slutt ta en beslutning om ikke å iverksette antidumpingtiltak etter å ha vurdert nedstrømsbrukernes allmenne interesse. Derfor, hvis kinesiske foretak aktivt kan samarbeide med indiske importører og nedstrøms industrienheter for å klargjøre for Indias finansdepartement at implementeringen av antidumpingtiltak ikke er i offentlig interesse for India fra et perspektiv av offentlig interesse og industriell kjedebalanse , vil det sannsynligvis få Indias finansdepartement til å ta en beslutning til fordel for kinesiske bedrifter.
