Sikringsstruktur

Sikringsstruktur
Merkestrømmen til smelten er ikke lik merkestrømmen til sikringen. Merkestrømmen til smelten velges i henhold til belastningsstrømmen til det beskyttede utstyret. Merkestrømmen til sikringen skal være større enn merkestrømmen til smelten og bestemmes i forbindelse med det elektriske hovedapparatet.
En sikring består hovedsakelig av tre deler: smelte, skall og støtte. Smelten er nøkkelkomponenten som kontrollerer smelteegenskapene. Materialet, størrelsen og formen på smelten bestemmer smelteegenskapene. Smeltematerialer er delt inn i to kategorier: lavt smeltepunkt og høyt smeltepunkt. Materialer med lavt smeltepunkt som bly og blylegeringer har lave smeltepunkter og er enkle å smelte sammen. På grunn av deres store resistivitet er tverrsnittsstørrelsen til smelten større, og mer metalldamp genereres under smelting. De er kun egnet for smelting med lav brytekapasitet. enhet. Materialer med høyt smeltepunkt som kobber og sølv har høye smeltepunkter og er ikke enkle å smelte sammen. På grunn av deres lavere resistivitet kan de imidlertid gjøres til mindre tverrsnittsstørrelser enn smelter med lavt smeltepunkt. Mindre metalldamp genereres ved smelting, så de er egnet for sikringer med høy bruddevne. Formen på smelten er delt inn i to typer: filament og bånd. Endring av formen på det variable tverrsnittet kan endre sikringsegenskapene til sikringen betydelig. Sikringer har ulike smeltekarakteristiske kurver, som kan passe til behovene til ulike typer beskyttelsesobjekter.
Ampere-sekund egenskaper:
Virkningen av sikringen oppnås ved smelting av smelten. Sikringen har en veldig åpenbar karakteristikk, som er ampere-sekund karakteristikk.
For smelten er driftsstrømmen og driftstidskarakteristikkene ampere-sekundskarakteristikkene til sikringen, også kalt inverse forsinkelseskarakteristikk, det vil si: når overbelastningsstrømmen er liten, er smeltetiden lang; når overbelastningsstrømmen er stor, er smeltetiden kort.
For å forstå ampere-sekund-karakteristikkene kan vi se fra Joules lov at Q=I2*R*T. I en seriekrets er R-verdien til sikringen i utgangspunktet uendret, og varmeutviklingen er proporsjonal med kvadratet av strømmen I og oppvarmingstiden T proporsjonal, det vil si: når strømmen er større, er tiden som kreves for smeltingen til smeltingen er kortere. Når strømmen er liten, er tiden det tar for smelten å smelte lengre. Selv om hastigheten på varmeakkumulering er mindre enn varmediffusjonshastigheten, vil ikke temperaturen på sikringen stige til smeltepunktet, og sikringen vil ikke engang smelte. Derfor, innenfor et visst overbelastningsstrømområde, når strømmen går tilbake til det normale, vil ikke sikringen gå og kan fortsette å brukes.
Derfor har hver smelte en minimumssmeltestrøm. Tilsvarende forskjellige temperaturer er minimumssmeltestrømmen også forskjellig. Selv om denne strømmen påvirkes av det ytre miljøet, kan den ignoreres i praktiske applikasjoner. Forholdet mellom minimumssmeltestrømmen til smelten og merkestrømmen til smelten er generelt definert som minimumssmeltekoeffisienten. Smeltekoeffisienten til vanlig brukte smelter er større enn 1,25, noe som betyr at en smelte med merkestrøm på 10A ikke vil smelte når strømmen er under 12,5A.
Det kan sees herfra at kortslutningsbeskyttelsesytelsen til sikringen er utmerket, og overbelastningsbeskyttelsesytelsen er gjennomsnittlig. Hvis det virkelig må brukes i overbelastningsbeskyttelse, er det nødvendig å nøye matche linjeoverbelastningsstrømmen og merkestrømmen til sikringen. For eksempel: 8A-smelte brukes i en 10A-krets for kortslutningsbeskyttelse og overbelastningsbeskyttelse, men overbelastningsbeskyttelsesegenskapene på dette tidspunktet er ikke ideelle.
Valget av sikringer avhenger hovedsakelig av beskyttelsesegenskapene til lasten og størrelsen på kortslutningsstrømmen. For motorer med liten kapasitet og lysstikkledninger brukes ofte sikringer som overbelastnings- og kortslutningsbeskyttelse, så smeltekoeffisienten til smelten forventes å være passende liten. RQA-seriens sikringer med bly-tinnlegeringssmelte brukes vanligvis. For motorer og lysstammer med større kapasitet bør kortslutningsbeskyttelse og bruddkapasitet vurderes. Vanligvis brukes RM10 og RL1 seriesikringer med høyere brytekapasitet; når kortslutningsstrømmen er stor, bør sikringer i serien RT0 og RTl2 med strømbegrensende funksjon brukes.
Merkestrømmen til smelten kan velges som følger:
1. Ved beskyttelse av stabile laster uten å starte prosess som lysledninger, motstander, elektriske ovner osv., er merkestrømmen til smelten litt større enn eller lik merkestrømmen i lastkretsen.
2. Smeltestrømmen for å beskytte en enkelt langtidsarbeidende motor kan velges i henhold til maksimal startstrøm, eller i henhold til følgende formel:
IRN større enn eller lik (1,5~2,5)IN
I formelen, IRN--smeltemerkestrøm; IN--motorens merkestrøm. Hvis motoren starter ofte, kan koeffisienten i formelen økes til 3~3,5, avhengig av den faktiske situasjonen.
3. Beskytt flere langtidsarbeidende motorer (strømforsyningsledninger)
IRN Større enn eller lik (1,5~2,5)IN max+ΣIN
IN max - merkestrømmen til en enkelt motor med størst kapasitet. I resten. Summen av motorens merkestrøm.